Folkehelseinstituttet sammen med MiRA-Senteret og andre samarbeidspartnere ønsker å invitere innvandrerorganisasjoner og helsemyndigheter til en nasjonal nettverkskonferanse den 3. mars 2012. Konferansen har fokus på psykisk helse og psykiske helsetilbud. En av foredragsholderne er Professor i akuttmedisin Mats Gilbert, som nettopp har kommet tilbake fra en ny tur til Gaza med nye inntrykk og fortellinger.

Dato: Lørdag 3.mars 2012

Tid: kl. 09:00 – 16:00

Sted: Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), Gullhaug Torg 4B, 0484 Oslo

Deltakeravgift: 100 kr, inkluderer også lunsj

Påmeldingsfrist: 07.februar 2012

Påmelding sendes til: Beint Magnus Aamodt Bentsen, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du m� aktivere JavaScript for � kunne se adressen , tlf: 48220297

 Last ned program og invitasjon...

10 år etter!

Den 22. januar 2002 var Norge i moralsk panikk. En ung svensk-kurdisk kvinne, Fadime Sahindal var skutt og drept av sin far i Sverige 21. januar fordi hun valgte å gifte seg med en etnisk svensk mann. Drapet ble betegnet som æresdrap og et fenomen som strider mot likestillingsidealer i Norge. Hendelsen ble brakt inn i norsk offentlighet gjennom medier på en slik måte som om at drapet på Fadime Sahindal var skjedd i Norge av en muslim.

Mange profilerte samfunnsdebattanter var straks ute og fordømte muslimer som tar med seg sin æreskultur og dreper sine døtre for ærens skyld. Hvis noen prøvde å si at dette har ingenting med religion og særlig med islam å gjøre ble de straks angrepet. For eksempel hevdet Shabana Rehman i Dagbladet 25.jan 2002 at ”SELVSAGT HANDLER DRAPET på Fadime om religion. Det handler om religionens påvirkning på folk, og menn som hisser opp menn til bruk av vold. Folk må forstå hva som står i Koranen. Når folk ikke forstår hva som står der, er det lett å lure dem. Religionen likestiller ikke kjønnene, det er det religionen forteller oss….” 

Lars Gule skrev i Dagbladet, 24. feb 2002 om ”Islam og æresdrap” …..” Islam har ingenting med æresdrap å gjøre, hører vi etter drapet på Fadime Sahindal i Sverige i januar. Vi har fått en omfattende debatt om islams rolle i forhold til foreldreautoritet, arrangerte ekteskap, ære og drap(….) mange muslimske lærde bruker disse historiske fakta til å argumentere for
at islam intet har med disse praksiser å gjøre, at de til og med er uislamsk. Men dette er en grov tilsnikelse, og det er en tolkning som er like uhistorisk(…..)”

Unni Wikan så drapet i Sverige i lys av terrorhandlinger i USA og skrev ”Æresdrap og 11. september” i Dagbladet, 31. jan 2002.  ”I kjølvannet av 11. september var mediene og vi andre opptatt av å ikke skape fiendebilder. Det var om å gjøre å ikke fremstille islam  
som en voldelig religion, og muslimer som åpenlyste eller fordekte terrorister. I kjølvannet av den siste ukens tragiske hendelse i Sverige og den påfølgende debatt om ære, skam og tvangsekteskap, synes pendelen å svinge. Faren er stor til at vi får en demonisering
av islam”.

Det var lite i media som tydet på at Fadimes familie ikke var muslim. Selv om de fleste imamer i Norge tok avstand fra voldshandlinger fortsatte demoniseringen av Islam og muslimer lenge ut i 2002. Etter første tidens mediahysteri hvor fokuset var heksejakt på imamer og alle som hadde et mer nyansert bilde av virkeligheten, skiftet fokus av debatten til integrering av minoriteter. Hege Storhaug, som var en pådriver av debatten mente i Aftenposten, 6.aug 2002 at ”erfaring fra miljø dominert av pakistanere, somaliere, marokkanere, eller kurdere med flere, tegner et annet bilde…majoriteten av disse gruppene er tradisjonsbundne, og i deres opprinnelseskultur råder fortsatt udemokratiske verdier (mangel på likeverd og, ikke minst, likestilling samt nesten fravær av religions- og ytringsfrihet)” og dermed kan integreringsprosjekt som viser respekt for mangfold mislykkes.

Hvis vi reflekterer på hendelsene i ti år tilbake ser vi at det har skjedd en positiv utvikling blant ungdom med minoritetsbakgrunn slik at vi hører flere sterke stemmer i det offentlige rommet. Samtidig har identitetspolitikk blitt viktig for mange ungdommer med muslimsk bakgrunn. Det har kommet flere talspersoner i minoritetsmiljøer som markerer seg gjennom religiøs identitet. Islamofobi som tidligere var en del av et bredere anti-diskriminerings arbeid, er blitt hovedfokus i kampen for likestilling og like rettigheter. Det er flere jenter i dag som velger å gå med hijab og har en mer bevisst forhold til religion enn tidligere.  Drapet på Fadime Sahindal og påfølgende integreringsdebatt i norsk offentlighet siden 2002 har vært med på å styrke identitetspolitikk og bevisstgjøre mange ungdommer å definere seg selv innenfor religiøse rammer.

MiRA senteret var invitert til å holde inspirasjonsforedrag på Fadimedagen i Sverige og å snakke om likestillingsutfordringer for kvinner med minoritetsbakgrunn. Jeg mener at likestillingsdebatt, i forhold til minoritetskvinner i de siste ti årene har vært gissel av religiøse og innvandrerfiendtlige krefter. Den er blitt perifert og kommer i skyggen av mainstream likestillingsdebatt. Den største utfordring er derfor å frigjøre denne debatten fra disse rammer og drøfte likestilling for minoritetskvinner i bredere menneskerettighets perspektiv.  

2011- I løpet av året har vi opplevd en rekke harde slag som vil påvirke mange menneskers liv i lang tid, og muligens forandre den politiske debatten om det kulturelle mangfoldet i Norge, i mange år fremover. Tragedien som vil etterlate de dypeste arrene er uten tvil terrorangrepet mot regjeringskvartalet og massakren av AUFs ungdomspolitikere på Utøya den 22. juli. Den høyreekstreme gjerningsmannen tok 77 uskyldige liv og skadet mange flere. Dette er det blodigste angrepet i norsk historie siden andre verdenskrig. 22. juli, vil bli husket som en milepæl fordi dagen vil minne oss på at kampen mot rasisme og intoleranse er en kontinuerlig kamp, og at vi må være på vakt fordi vi ikke kan miste flere liv i nasjonalismens eller i religioners navn.

2011 har også vitnet et klart paradigmeskifte i Norges engasjement i internasjonale konflikter. Tidligere var Norge en del av fredsprosesser i mange land, mens i 2011 ser det ut som om Norge har vært involvert i ”regimeforandringspolitikk” ved for eksempel å være sentral i bombetoktene over Libya og det blodige fallet av Libyas president Muammar Gaddafi. Tilstedeværelsen av amerikanske og NATOs militære styrker i Afghanistan destabiliserer Pakistan, og fører til at millioner av mennesker mister sitt levebrød og er tvunget inn i ekstrem fattigdom. Mange av de menneskene som blir fratatt sitt levebrød, sin verdighet og grunnleggende menneskerettigheter, føler ofte at de har ingen ting å miste og blir ofte rekruttert av ekstremistorganisasjoner.

Folket er i opprør i den undertrykte verden. Den ”arabiske våren” er ikke bare et opprør mot arabiske diktaturer, det er også en politisk kamp mot fremmede makter som har vært med på å utnytte deres landressurser. Det ser ut som om verdens ledere ikke har lært fra tidligere historien om kolonisering og okkupasjon av andre nasjoner, og at folk vil reise seg en dag mot militære overgrep og økonomisk utnytting.    
 Den voldelige destabiliseringen som skjer på grunn av militære overgrep, fører til store flyktningstrømmer, både internt og eksternt i flere land. Hvem er ansvarlig for deres levekår og rehabilitering? Norge fører en streng asylpolitikk og er ikke villig til å gi amnesti til papirløse flyktninger.  Den 29. januar 2011 kunne vi lese i Dagbladet om en bosnisk familie som ble truet med deportasjon til tross for at den syvårige sønnen i familien er født og oppvokst i Norge. I desember ble vi vitne til urettferdighet igjen, i det en palestinsk flyktning ble brutalt deportert etter å ha kjempet for rettighetene til papirløse asylsøkere i Norge. Flere slike skjebnehistorier har fulgt oss gjennom hele 2011. Den norske regjeringen har muligheten til å ta et valg på humanitært grunnlag og gi de papirløse asylsøkerne, blant dem mange kvinner og barn, amnesti og få slutt på usikkerheten i deres tilværelse.

2011 var også valgår. Vi hadde kommune- og fylkestingsvalg i Norge, og de politiske partiene prøvde å vinne stemmer ved å debattere og fokusere på innvandringspolitikken. De høyreekstreme gruppene har vanligvis relatert innvandring til kriminalitet og kvinneundertrykking. Før 22.juli handlet debattene om integrering stort sett om den gamle retorikken, som bruken av hijab, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, religion, velferdsgoder og mangel på norsk språkkunnskap. Etter 22.juli snudde derimot debatten mot å se på Norge som et multikulturelt samfunn. I media analyserte fremtredende eksperter og andre meningsytere utfordringene ved et mangfoldig samfunn henimot like rettigheter for alle. Disse diskusjonene vil fortsette i fremtiden. Norge har fått en sjanse til å revaluere sitt kulturelle mangfold og skape betingelser for en fredfull sameksistens. Det er et vanskelig tema og vi vil alltid ha forskjellige meninger, som igjen er positivt for et velfungerende demokrati. Imidlertid er det viktig at minoritetsgrupper får like muligheter og like rettigheter så de kan kalle Norge sitt hjem. For den yngre generasjonen som er født og oppvokst i Norge er Norge deres hjem og de er målrettet mot å få innflytelse i samfunnet. De er allerede engasjert og synlige i politikken, så vel som i økonomiske og kulturelle sammenhenger. Vårt mangfoldige samfunn er en berikelse og vi håper mange flere engasjerer seg i arbeidet for mer likestilling og menneskerettigheter i 2012.

Vi ønsker alle våre lesere et håpefullt nytt år!

Den 25.november arrangerte vi ”Nasjonal Dialogkonferanse- Menns engasjement i forebyggende arbeid mot vold mot kvinner med minoritetsbakgrunn” på Royal Christiania hotell i Oslo. Vi forberedte konferansen i hele 2011. Temaet vi valgte er et viktig, men ofte underkommunisert tema, nemlig menns engasjement i det forebyggende arbeidet mot vold mot kvinner med minoritetsbakgrunn. På bakgrunn av MiRA- Senterets store kompetanse innefor temaet vold mot kvinner, valgte vi denne gangen å sette fokus på menns engasjement. Målet var å knytte til oss lokale, nasjonale og internasjonale aktører innenfor samme problematikk. Vi ville at denne konferansen skulle bli begynnelsen på oppbyggingen av et kompetansenettverk.

Det kom cirka 90 påmeldte fra forskjellige instanser og organisasjoner, i tillegg til individuelle med interesse for temaet. De påmeldte kom fra alle kanter av landet, fra Tromsø til Kristiansand. Interessen for temaet er stort og det viktige er å knytte kontakter både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Fra MiRA- Senteret var vi 10 personer som jobbet med å gjennomføre konferansen den dagen. Frivillige var en svært viktig ressurs i gjennomføringen av konferansen.    

Konferansen ble åpnet av Barne- likestillings- og inkluderingsministeren, Audun Lysbakken. I sin åpningstale presiserte han viktigheten av menns engasjement og at en må ta tak i menns holdninger. Det som er viktig er å starte holdningsskapende kampanjer rettet mot menn for å få menn til å si ifra om vold og vise at de bryr seg. Vold mot kvinner er ikke bare en kvinnesak. Han sa videre at MiRA- Senterets arbeid er svært viktig og at konferansen gir et godt grunnlag for videre arbeid med problematikken. Statsrådens avsluttende ord var at: ”Vi trenger reelle holdningsendringer og vi trenger konkret handling!” Det er MiRA- Senteret helt enig i!

På konferansen hadde vi den gleden av å få anerkjente eksperter fra Sverige på besøk. Zubeyde Demirörs og Alan Ali fra organisasjonen Elektra/Fryshuset fra Stockholm holdt et foredrag om æresbegrepet i voldsproblematikken. Vi hadde i tillegg gode lokale aktører som holdt foredrag.Lederen av MiRA- Senteret, Fakhra Salimi ønsket velkommen og snakket om menns engasjement i det forebyggende arbeidet, og viktigheten av å fokusere på dette arbeidet. Organisasjonen Reform holdt foredrag om sinnemestring. Akhtar Chaudry,Stortingsrepresentant fra SV, holdt foredrag om menns ansvar i det forebyggende arbeidet mot vold mot kvinner. Bashe Musse, leder av Somalisk nettverk i Norge, snakket om erfaringene fra det forebyggende arbeidet mot vold mot kvinner blant ungdom med minoritetsbakgrunn. Radical Middle Way fra England skulle komme til konferansen for også å snakke om religion og det forebyggende arbeidet mot vold mot kvinner i England. Beklageligvis oppstod det en akutt situasjon, og de avlyste dagen før konferansen. Men vi fikk inn en reserve på svært kort tid. Mehtab Afsar fra Islamsk Råd kunne heldigvis komme, og han snakket om religion og vold mot kvinner.

Det var svært mange interessante diskusjoner i etterkant av foredragene og deltakerne fikk en svært lærerik konferanse. Etter lunsj, ble det også holdt tre workshops: 1) Hvordan hjelpe menn med sinnemestring. 2) Er vold mot kvinner et spørsmål om ære. 3) Bifaller religion vold mot kvinner.

Deretter fulgte en diskusjon i plenum og etter en lang, innholdsrik dag på konferansen kunne vi konkludere med at det hadde vært en vellykket og innholdsrik konferanse. Nye samarbeidspartnere, lokalt, nasjonalt og internasjonalt var knyttet, og veien videre blir utfordrende og spennende.

Meld deg på vårt nyhetsbrev for mer informasjon fra MiRA- Senteret hver måned!

I forbindelse med utredningen "Bedre integrering - mål, strategier og tiltak" avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 14. juni 2011 har MiRA-Senteret fått anledning til kommentere høringen om samme utredning. Utredningen identifiserer flere ulike mål og tiltak for å bedre integreringen. MiRA-Senteret har valgt å fokusere på særlig to; diskriminering i arbeidslivet og bedre bruk av den kompetansen innvandrere medbringer fra sitt hjemland.